En hverdagshistorie

Vi har mange nærbutikker i Nord-Troms, og jeg revolusjonerer neppe verden med en sånn opplysning. Men jeg har lyst å dele en aldri så liten hverdagshistorie, som sier noe om verdien ved å ha nærbutikkene i våre småsamfunn. Og historien kan trekke noen linjer fra forrige innlegg, hvor jeg såvidt var innom opplevelsesproduksjon, også på Coop. Jeg tillater meg å anonymisere personnavn :) "En helt vanlig lørdag. Jens på 11 år er alene hjemme. Han skulle så gjerne ha lagd seg noe mat, men mangler ingredienser. Butikken ligger en liten sykkeltur unna, men han har ingen penger hjemme. Han ringer pappa, og spør hva han skal gjøre. Og pappa vet råd. -Du hopper bare på sykkelen, og sykler ned til butikken. Så handler du de ingredienesene du trenger. Imens ringer jeg til butikken og ber de skrive en lapp på varene dine og legge i kassa, så kommer jeg og betaler på vei hjem." Denne historia kunne vært fra hvor som helst i Nord-Troms vil jeg tro, og det er derfor ikke noe poeng i å stedsbestemme handlinga. Og det finnes sikkert mange lignende hendelser. Poenget er at denne opplevelsen fant sted her hos oss, i vår region, og den fikk meg til å se på verdien av nærbutikkene våre i et større perspektiv. For vi må nok erkjenne at det ofte er billigere å handle på de større matvarekjedene, som ofte ligger sentrert til større steder. Men for en litt dyrere pris får vi denne individuelle opplevelsen, som kanskje var utløsende for at dagen ble litt lysere enn den var i utgangspunktet. Jeg tror ikke det samme kunne skjedd i en større by, men det skjedde her i Nord-Troms, hos oss, i en av våre mange bygder. Og det kommer helt sikkert til å skje igjen, DET bør vi være fornøyd med!