Tre stammers møte i Nord-Troms

I dag har jeg vært så heldig å få delta på diskusjonen rundt felles omdømmebygging av og for Nord-Troms, og jeg kan love dere at det er et utrolig spennende prosjekt å få innblikk i! Jeg har blogget litt om det her tidligere, da jeg var inne på identitetsfølelse. I dag har vi kommet litt lenger, og drøftet med utgangspunkt i at felles for Nord-Troms er begrepet "Tre stammers møte". Og i dette begrepet ligger en mengde ting som er felles for vår region, og unike i mange sammenhenger. Lista er lang, men ikke som et ondt år, heller som en lys fremtid for Nord-troms samlet under ett.
Vi har
Malstrømmen i Kvænangen
Nasjonalpark i Nordreisa
Øykommunen Skjervøy
Lyngen med Lyngsalpan
Storfjord med sin gamle markedskultur
Kåfjord med Riddu
Vi er gjestfrie, oppfinnsomme, ser muligheter, vi har nærhet til fjord og vidde med alle dets muligheter, vi har mange festivaler, vi ELSKER naturen vår
Og vi har så myemyemye mer!
I denne prosessen må vi prøve holde to baller i lufta samtidig. Selv om vi skal bygge et godt omdømme for Nord-troms utad, er det jo fortsatt viktig å ta vare på de som bor her. Da blir selvfølgelig forhold som infrastruktur, bolig- og boligtomter, jobb og fritidstilbud også viktige. Jeg vet at vi i Kåfjord har mange områder vi må bli flinkere på. Vi må se hver enkelt næringaktør, store som små. Vi må vise med handling at vi ønsker å satse på kvinnelige gründere dersom det er det vi vil. Vi må jobbe med reiselivsaktørene våre. Ja, vi har ennå mye som gjenstår, også i småsamfunnssatsinga. men vi kan jo likevel holde to baller i lufta samtidig, og fortsette å snakke positivt Mye og Ofte om Nord-Troms!

Trivelige Kåfjord!

Å, så mange hyggelige mennesker vi har rundt omkring i Kåfjord! Og for en velvilje, og positivitet! I dag har jeg erfart at man kan komme langt med å ta en telefon. Eller to, eller tre. Og selv med korte tidsfrister, har jeg ikke fått et eneste nei i dag. Alle vil stille opp, og alle vil bidra med det de kan. Det gjør det moro å jobbe med Småsamfunnssatsing!

Med så mange flotte mennesker i Kåfjord, må vi selvfølgelig ha en egen Begeistringspris!

Første gang utdelt i år til fire ildsjeler i kommunen

Til sommeren planlegger vi å arrangere en "Kåfjord-uke" I tromsø, for å markedsføre alt det fine vi har å by på i vår kommune. Jeg håper vi snart får fastsatt dato, men viktigst av alt, jeg håper vi får mange påmeldinger fra ildsjeler og entusiaster som vil være med som stolte Kåfjord-ambassadører. Kom gjerne med tips her på bloggen, dersom dere brenner inne med noe!

Noen ord om været :)

Nå sitter jeg her og angrer på at jeg ikke hadde kamera med på jobb i dag, for da skulle jeg ha fanget været på film og postet det her. I dag har nemlig vinteren kommet fykende inn til oss her i Kåfjord igjen. Akkurat når mange av oss hadde tatt frem småsko, og pakket bort dunjakker og vintersko. Dette skjer hvert år, og hvert år lar vi oss overraske minst like mye som vi gjorde i fjor. Hvordan innvirker dette på småsamfunnssatsinga? Jeg tror nok ikke været har så mye å si, tvert i mot. Vi er vant til mye vær her i Nord-Troms, og lar oss ikke vippe av pinnen for stormer som Ask og Embla og Ruth og hva det enn måtte være. Nei, vi står han av. Vi som er født og oppvokst her i Nord-Troms får dette avslappete forholdet til været inn med morsmelka. Det ville blitt mange fridager iløpet av vinteren dersom vi skulle holdt oss inne for en snøbyge. Men for de som ikke er oppvokst her, og som ikke er vant til å la været leve sitt eget liv, de kan nok bli noe stresset når det fyker rundt ørene, bilen er snødd inn, veien så vidt brøytet og de VET det forventes at de når møtet tirsdagsmorgen kl ni (eller var det halv ti). Så, kan vi bruke været, og vårt forhold til vær til noe? Vi som jobber med reiseliv vet at mange gjester blir ekstra henrykt hvis de får oppleve litt røft vær. Og er det ikke sånn at kaffen smaker ekstra godt når man først kommer inn fra uværet? Jeg tror gjestene på Lyngen Fjordbuer og Lyngen Lodge nyter oppholdet i Nord-Troms godt selv om det kom snø og slaps i dag. Kanskje er ikke forholdene for topptur de beste i dag (det vet ikke jeg), men i så tilfelle kan de jo benytte sjansen til å nyte utsikta mot Lyngsalpene innenfra, eller ta seg en tur til Manndalen Husflid for å kjøpe med seg noe fra vår kultur. Eller gjøre noe helt annet. Mulighetene er mange til å leve det gode liv i Nord-Troms!

En hverdagshistorie

Vi har mange nærbutikker i Nord-Troms, og jeg revolusjonerer neppe verden med en sånn opplysning. Men jeg har lyst å dele en aldri så liten hverdagshistorie, som sier noe om verdien ved å ha nærbutikkene i våre småsamfunn. Og historien kan trekke noen linjer fra forrige innlegg, hvor jeg såvidt var innom opplevelsesproduksjon, også på Coop. Jeg tillater meg å anonymisere personnavn :) "En helt vanlig lørdag. Jens på 11 år er alene hjemme. Han skulle så gjerne ha lagd seg noe mat, men mangler ingredienser. Butikken ligger en liten sykkeltur unna, men han har ingen penger hjemme. Han ringer pappa, og spør hva han skal gjøre. Og pappa vet råd. -Du hopper bare på sykkelen, og sykler ned til butikken. Så handler du de ingredienesene du trenger. Imens ringer jeg til butikken og ber de skrive en lapp på varene dine og legge i kassa, så kommer jeg og betaler på vei hjem." Denne historia kunne vært fra hvor som helst i Nord-Troms vil jeg tro, og det er derfor ikke noe poeng i å stedsbestemme handlinga. Og det finnes sikkert mange lignende hendelser. Poenget er at denne opplevelsen fant sted her hos oss, i vår region, og den fikk meg til å se på verdien av nærbutikkene våre i et større perspektiv. For vi må nok erkjenne at det ofte er billigere å handle på de større matvarekjedene, som ofte ligger sentrert til større steder. Men for en litt dyrere pris får vi denne individuelle opplevelsen, som kanskje var utløsende for at dagen ble litt lysere enn den var i utgangspunktet. Jeg tror ikke det samme kunne skjedd i en større by, men det skjedde her i Nord-Troms, hos oss, i en av våre mange bygder. Og det kommer helt sikkert til å skje igjen, DET bør vi være fornøyd med!

Box Home med internasjonal omtale

Jeg har tenkt å driste meg til å mene noe om Kåfjord boksen, bedre kjent som Box Home. Driste meg fordi jeg vet dette har vært, og er, en omdiskutert boks. Elsket av noen, hatet av andre. Men i Kåfjord har vi altså Box Home, til odel og eie, og med et stort potensiale for framtidig bruk vil jeg si. Vi vet at opplevelsesnæringa bare vokser seg større og større. Det handler ikke lenger bare om reiselivsopplevelser. Jakten på den spesielle opplevelsen søkes i alt vi gjør, også når vi handler på Coop, eller tar trikken i Oslo. Da blir det ikke feil å si at vi med Box Home har noe ganske spesiellt å spille på. Hvis vi velger å se Box Home inn i framtida, og legge bak oss den debatten som kom da boksen ble hentet inn til Kåfjord. Jeg kom over en film i går, som presenterer Sami Rintala, mannen bak Box Home, og Box Home med sin plassering i Kåfjord. Filmen ligger ute på siden til Global Award for Sustainable Architecture www.global-award.org/content.htm under Tv documentary. Jeg ser at det ligger en markedsføringsverdi for Kåfjord i denne filmen. Det håper jeg også de av dere som ikke har et godt forhold til boksen, også gjør. Det skal være lov til å ha sterke meninger om boksen, men der er alltid to sider i en sak. Jeg velger å se mulighetene som ligger i bruk av Box Home. I dag er det et av kommunens Grendeutvalg som disponerer Box Home, som forøvrig er plassert nede på fergekaia. Jeg håper vi snart vil få se mye aktivitet knyttet til boksen. Kanskje skulle jeg ha flyttet kontoret mitt inn i boksen? :)

Sted og identitet

Et småsamfunnsliv. Et Nord-Troms-liv. Et Kåfjord-liv. Eller et Nordkalott-liv for den del. Og ikke minst et godt liv. Et godt liv i Nord-Troms. Det er iallefall sikkert. Så hvorfor et innlegg om sted og identitet? I Nord-Troms pågår det et omdømmeprosjekt i disse dager. Det skal defineres en felles identitet, som alle skal kunne samles om, og forenes rundt. Og det letes frem, diskuteres og resonneres rundt hvilken bagasje regionen bærer på. Hva skaper den sjøsamiske identiteten, og hvem kan identifisere seg med den? Og det kvenske, hvilke symboler og verdier kan vi finne etter den kvenske arven i Nord-Troms? Spørsmålene er ikke udelt enkle, og de skal nok heller ikke være det. For det er jo nettopp blandinga av samisk, kvensk og norsk kultur, som gjør at vi i dag ofte liker å bruke betegnelsen tre stammers møte når vi snakker om vår region. Personlig finner jeg det utfordrende å skulle plassere meg selv i den eller den båsen. Når det er like naturlig å gå med skaller som med bunad. Og reinkjøtt og lefse har vært en like dagligdags ting i oppveksten som gårdsbruk og badstu. Det er da det blir vanskelig å skulle definere seg som enten eller. Til tross for, eller nettopp på grunn av Nord-Troms historie. Men det er også da det er fint å vite at i Nord-Troms er det rom for alle. Også for en sammenblandet kulturell bakgrunn. Og framtid. Og sånn skal det forhåpentligvis fortsette å være.