Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Kjære NRK
Gjennom serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" har dere besøkt mange steder i Norge som kan betegnes som de mest avsidesliggende steder i landet vårt, hvor det ennå bor folk. Vi har ikke sett dere her hos oss i Nord-Troms og Kåfjord, det ligger et potensial for dere her. For det skal sies at vi, om ikke ofte, så i noen tilfeller møtes med en holdning at det er utrolig at det bor folk her. Ta utenlandske turister for eksempel. De kan ikke forstå i sin villeste fantasi at man kan leve her i det de oppfatter som den barskeste villmark. Her finnes jo verken tog eller trikk, og hvordan kommer man seg til jobb hvis man bor i Kåfjord og jobber i Tromsø? Går det vei dit? Her er lite bosetting, og enda færre butikker. Caffe Latte har vi ikke, og heller ikke kødannelser på vei til jobb. Vi har ikke spesielt mange arbeidsplasser heller, skal vi tro på det vi hører. Dårlige veier har vi, og dårlig vær. Vi har ikkealtfor mange kinosaler, ikke de lengste handlegatene (om det vi har kan kalles handlegate for utenforstående), mil på mil med asfaltkledde gater har vi heller ikke, og ikke boligblokker, støv, søppel og stress. Nei her skulle nok ingen tru at nokon kunne bu.

Men felles for mange av oss som bor her er at vi har gjort et bevisst valg om å bo "i utkanten". Det har vi gjort fordi vi har stor tro på at dette er måten å leve det gode liv på. Vi er sterke, selvhjulpne problemløsere med en skaperkraft av de sjeldne. Vi tør og vi kan. Noen av oss som bor i Nord-Troms og Kåfjord har gitt avkall på store lønningsposer til fordel for en stressfri hverdag med tid til å leve og til til å være. Når andre legger ned ullkarderi fordi det ikke er lønnsomt, så har vi i Kåfjord ildsjeler som restarter en nedlagt drift. Vi bor ikke her fordi vi må, men fordi vi vil. I stedet for å stresse i en by, i stadig kamp mot klokka har vi aktive dager langt utenfor, men samtidig nær "storbyen". Så i en avkrok langt ut i villmarken finner dere Nord-Troms, og vi ønsker dere varmt velkommen til Kåfjord, for her skulle ingen tru at nokon kunne bu. Og her bor vi, og her blir vi!